Avreise fra Haydom!

Hei på dere!

Da var siste dagen i Haydom kommet. Ganske vemodig, føler vi akkurat har fått senket skuldrene og funnet oss til rette her nede, og så skal vi reise igjen. Heldigvis reiser ikke Haydom og Afrika noen plasser da, om vi skulle få lyst til å reise ned igjen. Behovet for sykepleiere og annet helsepersonell her nede er et faktum, kan det se ut som. Vet ikke om jeg har nevnt det før, men det er sikkert minst tyve nordmenn her nede, som enten jobber frivillig eller som en del av studiet deres. Det er både leger, kirurger, tannleger, sykepleiere, medisinstudenter og sykepleiestudenter, men også noen økonomer, noen elektrikere og en trønder-dame som jobber frivillig på barnehjemmet.  Så om noen kunne tenke seg ned til Haydom, er det nok behov for akkurat deg uansett fagområde :-)

 

Her om dagen hadde vi norske forresten et fremlegg sammen med noen av de Tanzanianske studentene. Hver dag før jobben kaller, må alle sykepleierstudentene, samt lærere, leger, kirurger og maaange andre ansatte her på sykehuset, på gudstjeneste (kalles for Sala her). Vi også. Det var nettopp her, foran sikkert 200 mennesker, at vi måtte stå i mikrofonen og snakke engelsk foran alle. Vi fikk beskjed om at ’fremlegget trenger ikke vare mer enn en times tid’. Say whaaaat? Men i alle fall, det var en del av pensumet vårt og vi kunne ikke annet enn å se på det som en erfaring rikere. Selv om alle holdt på å tisse i buksen av bare tanken… Hehe. Vi vet også at Haydom setter veldig stor pris på dette. Sammen med de tanzanianske studentene bestemte vi oss for å velge et tema som innebar sykepleie/pleieplan til langtidsliggende pasienter med nakkebrudd, og tok en spesifikk pasient som ligger på intensiven i skrivende stund som utgangspunkt. Litt kommunikasjonsproblemer var vel ikke annet enn forventet, men det ordner seg jo alltid til slutt, gitt! Vi har for øvrig også hatt jevnlige refleksjonsgrupper sammen med de tanzanianske studentene, noe vi synes har vært veldig givende. Her har vi delt forskjellige tanker og syn på diverse ting knyttet opp til arbeidet vårt på sykehuset. Veldig kjekt å kunne lære av hverandre. De tanzanianske studentene er forresten helt utrolig flittige! De går på skolen eller i praksis på sykehuset, kommer hjem, begynner å væske klær for hånd og dusjer, før de så setter de seg i klasserommet eller biblioteket for å studere resten av kvelden. Slik går dagene. Himmel og hav, har vi noe å lære eller..? Her nede er det ingen selvfølge å få gå på skole, så de som faktisk har fått plass er klar over at de er heldig og tar skolen på alvor. Dere, vi nordmenn har uten tvil vunnet i Lotto… 

Etter fire uker i Haydom, hvor vi har opplevd afrikansk kultur, levemåte og arbeidsmoral på godt og vondt, sitter vi igjen med stor takknemlighet. Ikke bare er vi takknemlig for dette fantastiske eventyret vi har fått oppleve, men også takknemlig for at vi bor i Norge. Verdens beste land å bo i. Ja, for det er faktisk det! Regner med at det er mange som kjenner seg igjen i den intense frustrasjonen man opplever når flatpakken fra IKEA kommer med to skruer for lite eller når man kjører hjem fra den selvsagte jobben og havner midt i bilrushet. Eller bare når man står i dilemmaet om man skal spare lønningen sin på høyrentekontoen eller på bsu’en. Ja, vi kjenner vel på dette alle mann. Poenget mitt er bare at vi er heldige som har slike simple bekymringer, når mange andre mennesker i verden utstråler lykke av å sitte på bakken, bare fordi de har fått skoleplass. Når man får muligheten til å oppleve utviklingsland på den måten vi har vært så heldige og fått gjort, lærer man seg å sette pris på de små godene vi har i Norge, som man egentlig ikke registrerer i hverdagen. Og det tror vi alle at vi har hatt godt av..

En stor takk til Haydom for en fantastisk mottakelse av oss - vi er mange erfaringer rikere, og føler oss heldige som har fått alle opplevelsene. Kommer selvsagt til å savne alt som innebærer Haydom. Landsbyen, sykehuset, barnehjemmet (tar av oss hatten for Cecilie som har vært der hver eneste dag i flere timer), alle de fantastiske menneskene vi har møtt og kosestundene på gjestehuset sammen med de andre nordmennene. Og sist, men ikke minst, alle de nydelige og hjerteknusende sjokoladebabyene vi har dullet og stelt med i fire uker. Akk, det er trist å reise fra alt dette..

Nå ser i derimot frem til 10 fantastisk, flotte dager på paradiset av en øy, nemlig Zanzibar. Hello, hvite strender og krystallklart vann! For ikke å glemme paraplydrinkene vi skal drikke på solsengen. Tror det blir en fornøyelse og ’roe ned’ med en slik ferie som dette. Det eneste vi trenger å tenke på er brunfargen. Hoho. Vi skal bo på et hotell helt i nord som heter Mnarani Beach Cottages sammen med de andre studentene fra klassen vår som har hatt praksisen sin i Arusha. Åh, som vi gleder oss!

Kommer også til å blogge fra Zanzibar, so stay tuned. Kan jo ikke la være å fortelle dere om livet i bikinien, mens dere sitter hjemme i vind og vann ;-)

Bildeinnlegg fra Haydom kommer mest sannsynlig senere i dag når vi har ankommet Arusha (reiser til Zanzibar i morgen formiddag).

Vi prates – suss og klem fra oss fire!