Babylove

Hei på dere!

Denne uken har vi styrt løpet på sykehuset litt som vi ville. Egentlig har vi en avdelingen vi skal være på og bare et par dager på tilfeldige andre avdelinger. Men siden dette er en observasjonspraksis og vi har faktisk har lyst å se ALT, så har vi ordnet litt med turnusen selv. Dette har jo naturligvis ført til at vi tilbringer mye tid på fødeavdelingen. Akk, så spennende! Vi var alle litt spente i forkant på hvordan det skulle være å se på en fødsel og hvordan vi kom til å reagere. For let’s face it, det er faktisk et menneske som blir presset ut av det aller helligste. Meeen, det viser seg derimot at det er hundre ganger mer ’ekkelt’ å se fødsler på film enn i virkeligheten. Mens vi stod der virket det som verdens mest naturlige ting å se på, og ikke annet enn vakkert og fint. Uansett hvor klisjè det måtte høres ut, er hvert eneste ord helt sant.

Kan fortelle om en episode da Cecilie, Agnethe og Marte var på fødeavdelingen.. Vi fulgte en sykepleier som hadde ansvar for en fødende kvinne og som i dette øyeblikket skulle sjekke åpningen hennes. Åpningen viste 9 cm, så babyen var enda ikke heeelt klar for å komme ut. Sykepleieren sa til oss at hun hadde en annen pasient hun måtte se til, og spurte derfor oss om vi kunne se til denne fødende kvinnen og hjelpe henne med å puste. Hun presset nemlig innimellom, men det var enda for tidlig for det, sa sykepleieren. Så da stod vi der alene med denne kvinnen som hadde så vondt, stakkars. Innimellom begynte hun å presse, men da sa vi ”hema, hema” (pust, pust) samtidig som vi gjorde pusteøvelser sammen med henne. Etter hvert begynte Marte å massere korsryggen hennes, noe som syntes å gjøre godt. Hun begynte igjen å presse og ville over på rygg, men da ble pusteøvelsene gjentatt, samtidig som jeg prøvde å skyve henne over til siden igjen. Hun fortsatte derimot å presse denne gangen. Jammen gav hun seg ikke heller! Cecilie løftet forsiktig på sengetøyet hun hadde over seg, og der, dere, var hodet på babyen på vei ut! På noen sekunder var hele hodet ute mens vi stod der aleeeene. Mens vi ropte etter hjelp, stod Cecilie klar ved føttene til kvinnen med sengetøy i armene sine, og Marte ved siden av med hansker i hånden, klar til og eventuelt ta de i bruk. I grevens tid kom det springende to sykepleiere som kunne hjelpe resten av barnet ut. Å gurimalla, for en puls det var i rommet! Høypulsert og kaldsvett fikk vi være vitner til en stor og velskapt gutt som kom til verden :-) En opplevelse som sent vil glemmes, for å si det sånn.. 

Vi har også vært og delt ut noen poser med babyklær til alle babyene som ligger på fødeavdelingen. Så igjen, tuuusen takk til alle som har donert klær til oss! Selv om mødrene av en eller annen grunn er veldig stille og smiler lite, er det ikke vanskelig å se gleden i øynene og uttrykket deres. 

Sandra, stakkars, ble dessverre syk igjen. Siden hun har vært syk mesteparten av oppholdet og mistet en hel del væske, konkluderte hun selv og legene med at det mest forsvarlige for henne var å reise hjem. Utrolig synd, men det var nok det beste for henne. En så positiv jente skal en forøvrig lete lenge etter! Hun har smilt som dagen er lang uansett hvor dårlig hun var vært. Sandra, du er tøffere enn toget! Vi savner deg!

Babyklær til tvillinger - se så fine!

Agnethe og June fordeler klær alle babyene

June, Marte og Agnethe med to fedre av Masai-stammen

Agnethe, Cecilie og June (og en sykepleierstudent) venter og venter på at fødsel skal begynne

Cecilie med en prematur liten dukke, og moren ved siden av. Denne jenten ble født med mange bein i kroppen brukket - nå er hun helt fin :-)

'

 

 

 

 

Marte fikk være med ambulansen for å hente en fødende kvinne inn til sykehuset. Det viste seg imidlertid at barnet akkurat var født når vi ankom! Barnet lå mellom mor sine føtter, med morkaken halvveis ute. Vi klippet navlestrengen, hjalp til med morkaken, gav moren i.m sprøyte for livmoren og stimulerte barnet. En sunn og frisk gutt :-)

Marte, babyen og bestemor som fungerte som jordmor i dette tilfelle

Her er moren som akkurat har født på soveromsgulvet sitt

Vi snakkes - klem!!