Første uken omme!

Skrevet igår den 29.09

Hei igjen!

Nå er det helg, og det er fantastisk som vanlig. Fredagen brukte vi egentlig til å sove og slappe av. Fem trøtte tryner etter en uke med masse nye inntrykk. I dag var planen å stå noenlunde tidlig opp for å sole oss. Problemet med det er det faktum at her i Tanzania og Haydom skal en ikke vise skuldre og knær.  Men rebelske som vi derimot er, fant vi oss en gressflekk bak i hagen på jenteinternatet hvor vi slo oss ned for å slikke sol. Skjørtet og singleten ble fort brettet opp og nærmest formet som bikini, for å si det sånn. Etter hvert strømmet det til tilskuere av afrikanske sykepleiestundenter som både filmet og tok bilder av all den nakne, hvite huden. Ooops.. Haha. Men vi har faktisk fått beskjed av Madamen (Christin), som vi kaller henne, at ”feel free to wear whatever you want when you are at home”. Så da har vi funnet ut at hun selvfølgelig måtte ha ment hagen også.. ;-)

Ellers har vi jobbet i en hel uke nå, og samtlige av oss mener at tiden flyr forbi. Til og med Sandra har vært på jobb – hurra! Til Sandra sine foreldre og pårørende; hun er nå frisk som en fisk og spiser mat som aldri før, og vi er så glad for det!

Nå har vi hatt en aldri så liten idèmyldring i forhold til hvilke ord som best beskriver vår første uke på sykehuset. Blant annet ble følgende ord nevnt; frustrasjon, glede, kultursjokk, spennende, tålmodighet, vanskelig, givende, usikkerhet, overraskende. Det er naturligvis noe helt annet å være i praksis her enn på norske sykehus, og det har vi også fått kjenne på kroppen og i hodet. Vi nordmenn er vant til at når en er på jobb, så er en på jobb og vi får betalt for å være tilstede i arbeidet vårt i 7,5 timer. Vi har ofte hektiske arbeidsdager, men da må det jobbes effektivt og en må planlegge neste skritt i forløpet slik at dagen går opp i opp. Noe av det vi sitter igjen med etter denne uken er at vi jevnt over har en jyyyysla god arbeidsmoral i Norge. Hehe. Det blir jo selvfølgelig feil å sammenligne et av verdens rikeste land med et u-land, men vi kjenner dog på frustrasjonen. Ting tar tid, dere! En ting vi har lært er at tålmodighet er en dyd og at effektivitet er et vestlig fenomen. Medisin får pasientene når helsepersonellet har tid til å gi og oksygentilførsel skal barnet få ’snart’, men først må rapporten bli ferdig. Dette kjenner vi  alle veldig på. Vi har selvfølgelig også opplevd flere positive ting! Personellet på avdelingene virker som de kan veldig mye og jobber effektivt når det først står på. Studentene på andre året, som også har praksis på sykehuset for øyeblikket, ser ut som har full kontroll og styrer nesten hele avdelingen alene. I alle fall på intensiven. De er forøvrig også veldig opptatt av å skrive daglige pleieplaner til den pasienten de har ansvar for, og det er jo veldig bra. Kanskje vi kan lære av dette..? Noe som også er verdt å nevne er at gjengen på barneavdelingen delte ut ballonger, tegnebøker og fargeblyanter til barna her om dagen, og de smilte fra øre til øre. Kjekt å se at barna kunne glemme det de strevde med en stund og bare få lov til å være barn. Gjengen fortalte også at et av barna hadde kommet bort til dem dagen etter, og stolt som en hane vist frem hele to ferdig fargelagte tegnebøker. Vi får fokusere på det vi kan bidra med og gjøre den tiden vi har her nede til noe meningsfylt :-)

 

På onsdag, dere, fikk Cecilie og Agnethe være på maternity ward (føden) der de fikk delta på hele tre fødsler! To normale fødsler der sunne og friske barn kom til verden, samt et barn som ble forløst med keisersnitt. Moren til sistnevnte barn hadde født hele syv barn tidligere, noe som gjorde at riene og kontraksjonene hennes var for dårlige til at hun kunne føde normalt.  Dette resulterte faktisk i hastverk (!), hvor sykepleier ble springende gjennom gangene med en fødende kvinne i seng, Agnethe ved siden av holdende på hennes intravenøse væske og Cecilie hakk i hæl. Så var det på med grønne klær og munnbind, før de fikk oppleve enda et sunt og friskt barn som kom til verden. En utrolig spennende og vakker opplevelse, fortalte de! De delte også ut søte, små strikkeklær  til premature barn som dere hjemme har strikket til dem. Bilder vises under! I neste uke, og uken etter, skal vi andre også få være på føden. Vi gleder oss! 

Så fornøyd og glad for tegneblokk og fargeblyanter :-)

Sandra leker med ballonger :-)

Agnethe og Cecilie klar for å delta på keisersnittet

Liten prematur jente med strikketøy fra tante Irene (Cecilie)

Også en skjønn, liten prematur baby med varmt strikketøy fra mamma Kari (Cecilie)

Cecilie og babyen fra første normale fødsel - stor jente på 4,5 kg

Agnethe med barnet fra andre normale fødsel

Om det er noe dere savner på bloggen, eller noe dere lurer på, er det bare å skrive og spør i ’kommentarer’ her nedenfor. Kommentarer er gøy ;-)

Ha det godt, så snakkes vi om ikke lenge! God klem fra oss fem <3