Første dag på sykehuset!

Helloo!

Idag har vi hatt vår første dag som sykepleierstudenter på sykehuset, spente som vi var. Noen mer nervøse enn andre for dagen, hehe. På intensivavdelingen møtte gjengen opp kl. 07.25 for å få rapport om de to pasientene som var der, den ene med nakkebrudd og den andre var operert for blindtarmsbetennelse dagen i forveien. Hun var også gravid. Pasienten med nakkebrudd hadde fått operert inn skruer i nakke og i hode, og lå med slags stativ rundt hodet som var festet til sengen med et tau. Det fungerte som en type ’strekk’, fortalte de.. Ganske absurd for oss som kommer fra norsk sykehus, men slik fungerer det altså her i Tanzania. Etter noen timer strømmet det inn flere pasienter som hadde vært til operasjon, og som heldigvis var stabile og fine.

Studentene fra Stavanger har for øyeblikket praksis på kirurgisk avdeling, og kunne så fint fortelle at det fungerte mer som et akuttmottak i dag. Pasienter kom inn med både hyene-bitt med infeksjon, brannskader fra topp til tå, svulster på størrelse med to fotballer osv... De hadde sprunget fra den ene pasienten og til den andre for å få med seg alle disse spennende skadene og sykdommene de aldri før hadde sett eller lest om.

Det første som møtte gjengen på barneklinikken var et lite, underernært og livløst barn, som var i ferd med å intuberes, samtidig som de brukte sug til å få opp blod og slim som blokkerte luftveiene hennes. Ellers rundt i dette rommet satt det familie og pårørende til barnet, samt 6-7 andre innlagte barn med deres pårørende. Dessverre døde dette barnet syv timer senere. Legene som holdt på var veldig effektive og gjorde naturligvis alt de kunne for å redde livet.. Det er veldig surrealistisk å se på at i noen senger ligger det barn som ler og smiler til livet de har foran seg, mens i nabosengen ligger det barn som faktisk svever mellom liv og død mens legene og sykepleierne kjemper for livene deres. Og dette mens alle i familiene deres står og ser på. Hjerte-lunge-redning på en nyfødt ble også noen av oss satt til å gjøre. Det var med andre ord mange inntrykk å svelge for oss idag. Også noen tårer...

Kanskje litt mye negativt fokus her på bloggen, men det var på en måte det som var lettest å legge merke til idag. Dessverre, kanskje.. Når tiden går, og dagene på sykehuset blir til en rutine for oss, tror jeg også det blir lettere for oss å se alt det positive som skjer og alle solskinnshistoriene som forekommer. For det er faktisk mange av dem. Disse kommer vi selvfølgelig med glede til å skrive om også! Heldigvis har vi hverandre om vi skulle trenge en prat eller to, litt trøst eller bare en klapp på skulderen. Noen dager er gode, og andre er dårlige, sånn er det bare. Vi er jo bare mennesker :-)


Dårlig med bilder idag, men de kommer neste gang! Klem fra alle oss fem :-*