Haydom!

Heeei igjen, dere!

Nå er vi kommet oss vel frem til Haydom - hurra! Turen bort til Haydom fant sted i en skranglete og slitt Land Cruiser, som jeg tipper er en årsmodell fra 70-tallet. Etter bare å ha kjørt ti minutter, stoppet sjåføren midt i veien i sentrum av Arusha, gikk ut av bilen og forhandlet litt med noe som må ha vært mafia. Sjefen selv var to meter høy, hadde sixpence på hodet, samt en skinnjakke som rakk han til knærne. Etter en tydelig opphetet diskusjon, fikk sjåføren vår tildelt en konvolutt, før vi kjørte videre. Vi andre satt som fem mus i baksetet... Kjøreturen ble videre delt opp i 3-4 etapper, grunnet fullstendig kollaps av bilen. Et par ganger satt til og med sjåføren med selve girspaken i hånden. Han var derimot tydeligvis en skikkelig handyman, for han fikset alt som var galt på bare en liten time mellom hver etappe. Dette gjorde at turen tok noe lengre tid enn vanlig, men frem kom vi og det er vel det viktigste...??

Da vi ankom Haydom fikk vi hilse på Madam Chrisin, som er både sykepleier og lærer her på Haydom, og ble vist inn på rommene våre på internatet. Rommene består av to køysenger, skap og et bord. Dusj og toalett deler vi med alle sammen. Vi bor sammen med de lokale sykepleierstudentene og synes det er veldig fint. Vi håper på å bli kjent med dem etterhvert! Derimot ikke alltid fullt så fint i forhold til at de lokale står opp kl. 05.30 om morgenen, og at de i tillegg elsker å spille høy musikk og å synge veldig høyt. Heldigvis har vi med sov-i-ro som vi planter godt inn i ørene våre om kvelden ;-)

Ellers har vi denne uken introduksjonsuke her på Haydom. Nesten som forelesninger, hvor vi har lært en hel del om kulturen deres. Veldig spennende. Deres kultur er naturligvis en helt annen enn vår i Norge, noe som også gjør at "gangen" på sykehuset fungerer annerledes. Men selv om ressursene deres er små og interaksjonen mellom helsepersonell og pasienter kan virke upersonlig og kjølig, tror vi det er viktig å ha forståelse for det. Kulturen er vidt forskjellig fra vår egen, og derfor har også forståelse alt å si. På mandag begynner vi for fullt på sykehuset, og det gleder vi oss masse til.

Som nevnt før, har vi alle fem et ekstra kolli med oss som består av barneklær. Disse har vi allerede begynt å levere ut til barnehjemmet her på Haydom. De var naturligvis veldig takknemlige for det! For øyeblikket bor det 8 små barn der i alderen 5 dager til 1 år. Grunnene til at de bor der, og ikke hjemme, er av forskjellige grunner, men som oftest på grunn av at mor døde i barsel. Når mor dør i barsel, tror de at barnet har forbannelse over seg frem til de er 9 måneder, og da først kommer far og henter det. Andre barn har foreldre som bor i jordhytter på grunn av stammen de tilhører, og barnet trenger derfor å bygge opp immunforsvaret sitt på barnehjemmet før det blir hentet. Vi har iallefall vært der hver dag etter vi ankom, og de er bare heeeelskjønne! Så ufattelig blide og glade er de, og griner heller aldri. Dette de å slår seg, smiler de bare like fint. Tar vi de opp å koser med de, klamrer de seg fast og vil ikke slippe oss. Men det passer jo fint, for vi vil heller ikke slippe. Vi vil nemlig helst ta de med oss hjem. Ofte kryper det 3-4 stk bort til hver av oss mens de slåss med hverandre om hvem som skal få komme opp å kose. Åh, smeeeelt.. Her kommer vi absolutt til å tilbringe mye tid, for kjærlighet og omsorg skal de få i store doser!

Sandra, stakkars, har enda ikke blitt frisk. Hun har dessverre lagt strak siden vi ankom. Heldigsvis får hun hyppige tilsyn av Madam Christin og andre bekymrede sykepleiere, som steller i stand med både te, risvann, maismelsuppe, ris, osv., osv. Hun har også vært hos legen som har konkludert tilstanden med en matforgiftning. Forhåpentligvis er hun snart frisk som en fisk!

Ellers er sykehusområdet på Haydom relativt stort, og består blant annet av selve sykehuset med avdelinger rundt omkring (kommer nærmere tilbake til dem), sykepleierskole, internat, barnehjem og gjestehus. Sikkert enda mer, men har ikke fått helt oversikten enda. Her er det veldig fint, vi har det veldig fint og alt er egentlig bare fint - vi gleder oss til fortsettelsen!!

Fem dager gammel baby

Og her er vi på tur med ungene - Agnethe og Pedro :-)

Nå stenger guesthouse'et (det er her vi har internett), så nå må det logges av. Skal prøve å få til et innlegg med bilder i morgen.

Vi snakkes - hilsen oss fem :-)